På sitt fjerde album har Sivert Høyem tatt noen musikalske skritt vekk fra forgjengeren, Moon Landing fra 2009. Der tidligere solomateriale var mer folk- og americana-inspirert, og musikken han skapte med Madrugada var større og mer dramatisk, har Høyem denne gang staket ut en ny kurs. Kanskje hans mest eksperimentelle hittil.

Litteratur og kunst er viktige inspirasjonskilder, og musikken er gjerne forankret i stemninger hentet fra lyrikk og visuell kunst. Her finnes mørke, massive toner, etterfulgt av nakne ballader. Episke topper og dype daler. Sivert og Cato Salsa – som jobbet sammen stort sett fra begynnelse til slutt i albumprosessen – lot seg inspirere av flere retninger, deriblant metal fra 90-tallet, industriell støymusikk, krautrock og fransk pop. Den hyppige bruken av synth, som på den Depeche Mode-aktige førstesinglen “Under Administration”, er også ny.

Long Slow Distance er et helnorskt album, og kan også kalles en Oslo-utgivelse. I tillegg til bandet (Cato Salsa, Christer Knutsen, Rudi Nikolaisen og Børge Fjordheim) har Høyem nemlig med seg co-produsent Bjarne Stensli og sanger Anne Lise Frøkedal fra Harrys Gym, samt Ådne Meisfjord fra 120 Days. Det eneste unorske tilskuddet på albumet er en artist Sivert selv ser opp til: Renate Knaup fra det legendariske tyske rockebandet Amon Düül II.